Kompetansemål:
- gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn
- utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling
Problemstilling:
Hvordan Hitler kom til makten, og hvordan han brukte sin posisjon til å nå enda lenger.
Adolf Hitler ble født 20. april 1889 i den østeriske byen Braunau. Av moren Klara fikk han masse kjærlighet, verre var det med faren Alois. Han var toller på grensen mot Tyskland og var svært streng. Alois pisket ungene når de ikke gjorde som de skulle, og kontrastene var store fra moren Klara. I ettertid er det sagt at Klara var det eneste mennesket Adolf noen gang hadde elsket. Som gutt tok selvsagt Adolf med seg mange av farens egenskaper videre i livet. Det skulle vise seg å være dårlig nytt for mange i denne verdenen.
Hitler var tidlig aktiv politisk, og ble leder for Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti allerede i 1921. Han var da 32 år gammel og var bevisst på hva han ville bruke livet sitt på. Tidligere hadde han blitt avvist fra Wiens kunstakademi, men kanskje han skulle bli en form for kunstner likevel?
24. oktober 1929 skulle bli Hitlers gjennombrudd. Aksjebørsen i New York brøt sammen og USA ble rammet av den største økonomiske krisen man noen gang hadde sett. Det betydde også at tyske bedrifter gikk dårligere. Mange tyske arbeidere sto uten jobb og gikk etter hvert imot regjeringen. Nazipartiet la skylden på de jødiske kapitalister og kommunister. Da det var riksdagsvalg i 1930 hadde Hitler kommet inn i valgkampen med nytt mot. Via innflytelsesrike venner fikk han organisert valgkampen i et elegant treetasjes hus i overklassen i München. For å komme opp og frem i Nazipartiet hadde han lovet gull og grønne skoger til velgerne. Nå derimot, spilte han på følelser. Han gikk rett i hjertet på velgerne ved å spille på fedrelandet. Valget gikk over all forventning, og 6,5 millioner tyskere hadde stemt på Nazipartiet. Hitler var undervurdert, men den voldsomme oppslutningen fikk andre politiske storfolk til å tenke. I all medgangen fikk Hitler problem med å styre SA-soldatene. Dette var folk som ikke ville følge hans politiske veier. Derfor ordnet han seg sin egen livsgarde, SS-soldatene.
30. januar 1933 ble Hitler tatt i ed som rikskansler. Dermed hadde han fått den posisjonen han ville ha for å gjøre Tyskland til en verdensstormakt og fjerne jødene. Det var ingen tvil om at Hitler brukte makten akkurat som han ville. En av Hitlers venner, Hermann Göring, organiserte SA, OG SS-soldater til noe som de sa skulle hjelpe politiet med å holde ro i gatene. Men i stedet skulle disse soldatene få bukt med Nazipartiets motstandere.
Nå var Hitler i siget. I München-avtalen hadde han fått Sudet-land, og satte inn tyske styrker i Tsjekkoslovakia. Men Hitlers plan var å ta mer enn Sudet-land. Han sendte ut propaganda som ikke stemte, og la ut falske rykter. Han påsto at tsjekkoslovakiske ledere terroriserte innbyggere av tysk avstamming, og at de hadde stasjonert militære styrker på grensen til Tyskland. Hitler ga Tsjekkoslovakia et ultimatum. Enten skulle de frivillig be tyske soldater hjelpe dem med å holde ro i landet. Ellers skulle tyskerne okkupere hele Tsjekkia. Da erklærte Slovakia seg selvstendig og slapp med det unna det tyske jerngrepet. Hitler ville ta Polen også. De hadde inngått forsvarspakt med Frankrike og Storbritannia og nektet Hitler fri bane.
Ledere fra andre europeiske nasjoner begynte nå å skjønne at man ikke kunne stole på Hitler. Det kom som et plutselig sjokk på hele verden, hva denne mannen hadde klart å skape. Det som startet med at Tyskland skulle samles til et rike, endte opp med en politikk basert på rasetenkning og henrettelser. Storbritannia gav opp sin Apeacement-politikk som handlet om å gi etter for aggressive motstandere, og ga heller tilbud og hjelp til andre europeiske land i tilfelle Hitler skulle angripe.
Det neste sjokket som kom på verden var “stålpakten”. Hitler og Stalin inngikk pakten om at de skulle beskytte hverandres land. To store nasjoner fikk nå dobbel dekning. Dette var en vinn-vinn-situasjon. Hitler slapp tofrontskrig (øst og vest), og Stalin skaffer seg tid til opprustning.
Selv om tyske generaler var negative til invasjon av Polen, torde ingen å si Hitler imot. Tyske tropper tok seg inn i Polen, og de tyske soldatene kler seg ut som polske soldater. De skyter mot Tyskland og Hitler kan si at han vil forsvare landet sitt. Det fører til at han går inn i Polen. Deretter tar de kontroll over viktige punkter, så kommer større styrker inn. 3. september 1939: England/Frankrike erklærer krig mot Tyskland.
Juni 1941 var vendepunktet. “Operasjon Barbarossa” gikk ut på at tyske soldater skulle angripe Sovjetunionen. Etter å ha okkupert flere sentrale steder, skulle de ta seg inn i Moskva. Tyskerne slet med klimaet og var ikke vant til kulden i Sovjet. De hadde problemer med å etterfylle forsyninger og det endte med sovjetisk seier etter et tre måneder langt slag.
Videre mistet Tyskland mer og mer land ut i krigen. De hadde tapt krigen til sjøs, og ble presset fra alle kanter. Mot slutten av 1944 var mesteparten av Øst-Europa i sovjetiske hender. Sovjetiske styrker inntok etter hvert Berlin og etter 2 uker måtte tyskerne gi opp. 30. april 1945 tok Adolf Hitler selvmord.
Tanker
Kanskje fikk Hitler så mye makt fordi han ble undervurdert? Han ble sluppet til å ta seg av arbeiderne, men gjorde mye mer. Han brukte den makten han fikk, til å ta over all makt. Vips, så var Tyskland diktatur. Frankrike ble okkupert i nord-delen, mens Vichy-regjeringen samarbeidet med Hitler. Slik ble Frankrike nedkjempet og fikk tysk makt.
Hitler ble sett på som en brems mot kommunismen i Storbritannia. (Samme tankegang som gjorde at han fikk makt i Tyskland, bekjempe kommunisme). Britene mente at Hitlers krav ikke var så sykt. De måtte jo ha en hær de og (Britene mener Hitler hadde noen poeng.) Videre mente Hitler mente Versailles-freden var for streng. Det var britene enig i, og de kunne derfor gå med på noe av det Hitler foreslo. Målet var å sikre freden i Europa, og folk ga etter for tyske krav de mente var riktige.
Konklusjon ble at Hitler ganske fritt kunne sette ut sin politikk ut i livet, ved å bruke den makten han hadde til å få enda mer makt. Måten de andre lederne og nasjonene undervurderte han er også en viktig faktor. Et eksempel er Sudet-land, som de høye herrer mente han kunne få, hvis det var det han krevde. Resten av historien kjenner vi, at han tar mye mer. Folk jublet av dette, ettersom man trodde det ble fred ettersom Hitler hadde fått kravene sine. Dette ble ironisk. Han krevde mer og mer, her ble det krig.
Talene
Måten Hitler talte på var ganske spesiell. Han var kjent for virkelig å treffe folk med ord, noe som kan sammenlignes med andre store ledere. I 2006 ble en amerikansk lærer suspendert etter at han sammenlignet Hitler med George w. Bush. Han mente likhetene var store i måten de fremmet at “bare de hadde rett”. At begge mente at alle andre tenkte feil, og at det var deres jobb å overta verden for å sikre at alle lever slik vi vil. Kanskje er dette et krav hos ledere som skal ha så mye makt. At de trenger den selvtilliten som er så ekstrem at det ikke er mulig å ha fullt fokus på alt annet.
Her er et utdrag fra en av talene hans i filmen Trump of the will: “Uansett hvor mange medlemmer partiet vårt har, vil det alltid være en sterk og ekte ideologi. I tillegg vil det være den eneste styrken i Tyskland.” Dette er måten Hitler snakker på. Han har et ekstremt syn på makt, og har en vilje på høyde med en toppidrettsutøver. Fokuset på seg selv er utelukket positivt, samtidig som han ser ned på motstanderne sine.
Retorikken i talene til Hitler
Budskapet i talene er å sette Tyskland i et godt lys, og gi selvtillit til folket. Han snakker til folket, og treffer dem rett i hjertet. Hele tiden har han sagt ting som passer i den posisjonen har vært i. Han bruker posisjonen sin til fulle. Når han ble rikskansler kunne han nesten si hva han ville. Posisjonen som enehersker i et land hvor selvtilliten er stor, gjorde at han kunne si hva han ville. Her kommer stilen inn i bildet. Han taler i en direkte stil, med korte setninger og som starter i det små og ender med et høydepunkt. Med mange adjektiver og utropstegn, får han kraftfulle og enkle setninger. Han har gjennom mange år bygd opp en høy etos, og han trenger knapt å si noe for å få med seg folk. Han bruker en patos-appell for å få med seg folket, ved å prate i vi-form. VI skal vinne. VI skal klare det.
Talenes eksterne høvelighet er veldig god. Siden omstendighetene er som de er, sier han de riktige tingene.
Talen overbevisende kraft er enorm. Hitlers mål var definitivt å overbevise alle tyskere om at han hadde rett. Han brukte nasjonalfølelse som et virkemiddel for å få med seg alle, noe som førte til mer makt hos han selv. Dette gjør Hitlers patos veldig god. Det tyske folks landfølelse er til fordel for positive velgere og en fremadstormende, populær politiker. Han prøvde å vekke følelser hos folk, og klarte det ved å trykke på de rette knappene. I noen tilfeller er det ikke noe forklaring på det han sier. Han sier de skal klare det og det, men ikke hvordan. Det er et eksempel på måten han har skapt høy troverdighet hos folket. Alt han sier, skal gjennomføres. Og uten å si hvordan, høres alt troverdig og genialt ut. Dette er Hitlers logos. Han anklager, fraråder og kritiserer, samtidig som han hyller enheten Tyskland.
Hitler har åpenbart en evne til å tilpasse seg også. Etter å ha sett klipp fra flere taler, er han dyktig på når han skal si de ulike tingene med de ulike tonefallene. Ved en anledning hvor publikumet er stort og det er god stemning fra før, starter talen i et høyere tempo med høyere volum og mer direkte utsagn. I anledninger der folket ikke er i like stor ekstase, må han holder lenger på for å “mørne” publikum. Da må enkle ting og uttalelser som alle er enig i, komme. Etter hvert når publikum jubler mer, kan han komme med mer kontroversiell ting. Saker som han kanskje ikke sier løsningene på, men som folk jubler over uansett, på grunn av stemningen han skaper ved volum, ytre glød og spenningstoppende snakking.
Totalt virker talen veldig overbevisende på publikum. Fra hans posisjon og med hans mål, synes jeg han taler helt perfekt.
Egenvurdering
Kompetansemål:
- gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn
- utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling
I forhold til det første, føler jeg at måten Hitler gikk frem har gitt meg stor forståelse innenfor dette. Selv om dette først og fremst var i Tyskland, kom også andre internasjonale ledere med innspill og hvordan ulike land reagerte på hans handlinger.
Det andre handler blant annet om talene til Hitler. At jeg har sett på den retoriske oppbygningen, og har gitt meg inntrykk av måten Hitler tenkte på. Hvor nøye han bygde opp talene sine, og hvor viktig det faktisk var.
Kilder
Wikipedia - http://no.wikipedia.org/wiki/Andre_verdenskrig
Historie-boka
“Adolf Hitler – blod og ære” av Knut Lindh
http://historie.cappelen.no/historie2/kap7/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=327
http://www.youtube.com/watch?v=eGhdX1SI3KY
http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/03/07/459998.html
torsdag 28. april 2011
torsdag 14. april 2011
Hitlers vei til makten - hva skjedde?
Adolf Hitler ble født 20. april 1889 i den østeriske byen Braunau. Av moren Klara fikk han masse kjærlighet, verre var det med faren Alois. Han var toller på grensen mot Tyskland og var svært streng. Alois pisket ungene når de ikke gjorde som de skulle, og kontrastene var store fra moren Klara. I ettertid er det sagt at Klara var det eneste mennesket Adolf noen gang hadde elsket. Som gutt tok selvsagt Adolf med seg mange av farens egenskaper videre i livet. Det skulle vise seg å være dårlig nytt for mange i denne verdenen.
Hitler var tidlig aktiv politisk, og ble leder for Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti allerede i 1921. Han var da 32 år gammel og var bevisst på hva han ville bruke livet sitt på. Tidligere hadde han blitt avvist fra Wiens kunstakademi, men kanskje han skulle bli en form for kunstner likevel?
24. oktober 1929 skulle bli Hitlers gjennombrudd. Aksjebørsen i New York brøt sammen og USA ble rammet av den største økonomiske krisen man noen gang hadde sett. Det betydde også at tyske bedrifter gikk dårligere. Mange tyske arbeidere sto uten jobb og gikk etter hvert imot regjeringen. Nazipartiet la skylden på de jødiske kapitalister og kommunister. Da det var riksdagsvalg i 1930 hadde Hitler kommet inn i valgkampen med nytt mot. Via innflytelsesrike venner fikk han organisert valgkampen i et elegant treetasjes hus i overklassen i München. For å komme opp og frem i Nazipartiet hadde han lovet gull og grønne skoger til velgerne. Nå derimot, spilte han på følelser. Han gikk rett i hjertet på velgerne ved å spille på fedrelandet. Valget gikk over all forventning, og 6,5 millioner tyskere hadde stemt på Nazipartiet. Hitler var undervurdert, men den voldsomme oppslutningen fikk andre politiske storfolk til å tenke. I all medgangen fikk Hitler problem med å styre SA-soldatene. Dette var folk som ikke ville følge hans politiske veier. Derfor ordnet han seg sin egen livsgarde, SS-soldatene.
30. januar 1933 ble Hitler tatt i ed som rikskansler. Dermed hadde han fått den posisjonen han ville ha for å gjøre Tyskland til en verdensstormakt og fjerne jødene. Det var ingen tvil om at Hitler brukte makten akkurat som han ville. En av Hitlers venner, Hermann Göring, organiserte SA, OG SS-soldater til noe som de sa skulle hjelpe politiet med å holde ro i gatene. Men i stedet skulle disse soldatene få bukt med Nazipartiets motstandere.
Nå var Hitler i siget. I München-avtalen hadde han fått Sudet-land, og satte inn tyske styrker i Tsjekkoslovakia. Men Hitlers plan var å ta mer enn Sudet-land. Han sendte ut propaganda som ikke stemte, og la ut falske rykter. Han påsto at tsjekkoslovakiske ledere terroriserte innbyggere av tysk avstamming, og at de hadde stasjonert militære styrker på grensen til Tyskland. Hitler ga Tsjekkoslovakia et ultimatum. Enten skulle de frivillig be tyske soldater hjelpe dem med å holde ro i landet. Ellers skulle tyskerne okkupere hele Tsjekkia. Da erklærte Slovakia seg selvstendig og slapp med det unna det tyske jerngrepet. Hitler ville ta Polen også. De hadde inngått forsvarspakt med Frankrike og Storbritannia og nektet Hitler fri bane.
Ledere fra andre europeiske nasjoner begynte nå å skjønne at man ikke kunne stole på Hitler. Det kom som et plutselig sjokk på hele verden, hva denne mannen hadde klart å skape. Det som startet med at Tyskland skulle samles til et rike, endte opp med en politikk basert på rasetenkning og henrettelser. Storbritannia gav opp sin Apeacement-politikk som handlet om å gi etter for aggressive motstandere, og ga heller tilbud og hjelp til andre europeiske land i tilfelle Hitler skulle angripe.
Det neste sjokket som kom på verden var “stålpakten”. Hitler og Stalin inngikk pakten om at de skulle beskytte hverandres land. To store nasjoner fikk nå dobbel dekning. Dette var en vinn-vinn-situasjon. Hitler slapp tofrontskrig (øst og vest), og Stalin skaffer seg tid til opprustning.
Selv om tyske generaler var negative til invasjon av Polen, torde ingen å si Hitler imot. Tyske tropper tok seg inn i Polen, og de tyske soldatene kler seg ut som polske soldater. De skyter mot Tyskland og Hitler kan si at han vil forsvare landet sitt. Det fører til at han går inn i Polen. Deretter tar de kontroll over viktige punkter, så kommer større styrker inn. 3. september 1939: England/Frankrike erklærer krig mot Tyskland.
Polen var barnemat med Hitlers luftstyrke og hær, og ble tyskernes eiendom ganske raskt. Videre styrte Hitler med
Juni 1941 var vendepunktet. “Operasjon Barbarossa” gikk ut på at tyske soldater skulle angripe Sovjetunionen. Etter å ha okkupert fleire sentrale steder, skulle de ta seg inn i Moskva. Tyskerne slet med klimaet og var ikkje vant til kulden i Sovjet. De hadde problemer med å etterfylle forsyninger og det endte med sovjetisk seier etter et tre måneder langt slag.
Videre mistet Tyskland mer og mer land ut i krigen. De hadde tapt krigen til sjøs, og ble presset fra alle kanter. Sovjetiske styrker inntok etter hvert Berlin og etter 2 uker måtte tyskerne gi opp. 30. april tok Adolf Hitler selvmord.
Mot slutten av 1944 var mesteparten av Øst-Europa i sovjetiske hender.
Kanskje han fikk så mye makt fordi han ble undervurdert? Ble sluppet til å ta seg av arbeiderne. Han brukte den makten han fikk, til å ta over all makt. Vips, så var Tyskland diktatur. Frankrike ble okkupert i nord-delen, mens Vichy-regjeringen samarbeidet med Hitler. Slik det Frankrike nedkjempet og fikk tysk makt.
Hitler ble sett på som en brems mot kommunismen i Storbritannia. (Samme tankegang som gjorde at han fikk makt i Tyskland, bekjempe kommunisme). Britene mente AT hitlers krav ikke var så sykt. De måtte jo ha en hær de og (Britene mener hitler hadde noen poeng.) Hitler mente Versailles-freden var for streng. Britene enig. Britene kunne derfor gå med på noe av det Hitler mente. Apeacement-politikk: avspenningspolitikk, mål: sikre freden i Europa. Ga etter for tyske krav som de mente var viktig for å bevare fred i Europa.
Konklusjon ble at Hitler ganske fritt sette ut sin politikk ut i livet, ved å bruke den makten han hadde til å få enda mer makt. Måten de andre lederne og nasjonene undervurderte han er også en viktig faktor. EKS: Sudet-land var et landområde som tilhørte tsjekkoslovakia. Han krevde at dette skulle bli tysk. De store herrer tok opp dette, og kom fram til at hvis dette var alt han krevde, så fikk han få dette. Folk jubler, ettersom man trodde det ble fred ettersom Hitler hadde fått kravene sine. Dette ble ironisk. Han krevde mer og mer, her ble det krig.
Mine meninger
Måten Hitler talte på var ganske spesiell. Han var kjent for virkelig å treffe folk med ord, noe som kan sammenlignes med andre store ledere. I 2006 ble en amerikansk lærer suspendert etter at han sammenlignet Hitler med George w. Bush. Han mente likhetene var store i måten de fremmet at “bare de hadde rett”. At begge mente at alle andre tenkte feil, og at det var deres jobb å overta verden for å sikre at alle lever slik vi vil. Kanskje er dette et krav hos ledere som skal ha så mye makt. At de trenger den selvtilliten som er så ekstrem at det ikke er mulig å ha fullt fokus på alt annet.
Her er et utdrag fra en av talene hans i filmen Trump of the will: “Uansett hvor mange medlemmer partiet vårt har, vil det alltid være en sterk og ekte ideologi. I tillegg vil det være den eneste styrken i Tyskland.” Dette er måten Hitler snakker på. Han har et ekstremt syn på makt, og har en vilje på høyde med en toppidrettsutøver.
Retorikken i talene til Hitler
Budskapet i talene er å sette Tyskland i et godt lys, og gi selvtillit til folket. Han snakker til folket, og treffer dem rett i hjertet. Hele tiden har han sagt ting som passer i den posisjonen har vært i. Han bruker posisjonen sin til fulle. Når han ble rikskansler kunne han nesten si hva han ville. Posisjonen som enehersker i et land hvor selvtilliten er stor, gjorde at han kunne si hva han ville. Her kommer stilen inn i bildet. Han taler i en direkte stil, med korte setninger og som starter i det små og ender med et høydepunkt. Med mange adjektiver og utropstegn, får han kraftfulle og enkle setninger. Han har gjennom mange år bygd opp en høy etos, og han trenger knapt å si noe for å få med seg folk. Han bruker en patos-appell for å få med seg folket, ved å prate i vi-form. VI skal vinne. VI skal klare det.
Talenes eksterne høvelighet er veldig god. Siden omstendighetene er som de er, sier han de riktige tingene.
Talen overbevisende kraft er enorm. Hitlers mål var definitivt å overbevise alle tyskere om at han hadde rett. Han brukte nasjonalfølelse som et virkemiddel for å få med seg alle, noe som førte til mer makt hos han selv. Han prøvde å vekke følelser hos folk, og klarte det ved å trykke på de rette knappene. I noen tilfeller er det ikke noe forklaring på det han sier. Han sier de skal klare det og det, men ikke hvordan. Det er et eksempel på måten han har skapt høy troverdighet hos folket. Alt han sier, skal gjennomføres.
Totalt virker talen veldig overbevisende på publikum. Fra hans posisjon og med hans mål, synes jeg han taler helt perfekt.
Kilder
Wikipedia - http://no.wikipedia.org/wiki/Andre_verdenskrig
Historie-boka
“Adolf Hitler – blod og ære” av Knut Lindh
Hitler var tidlig aktiv politisk, og ble leder for Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti allerede i 1921. Han var da 32 år gammel og var bevisst på hva han ville bruke livet sitt på. Tidligere hadde han blitt avvist fra Wiens kunstakademi, men kanskje han skulle bli en form for kunstner likevel?
24. oktober 1929 skulle bli Hitlers gjennombrudd. Aksjebørsen i New York brøt sammen og USA ble rammet av den største økonomiske krisen man noen gang hadde sett. Det betydde også at tyske bedrifter gikk dårligere. Mange tyske arbeidere sto uten jobb og gikk etter hvert imot regjeringen. Nazipartiet la skylden på de jødiske kapitalister og kommunister. Da det var riksdagsvalg i 1930 hadde Hitler kommet inn i valgkampen med nytt mot. Via innflytelsesrike venner fikk han organisert valgkampen i et elegant treetasjes hus i overklassen i München. For å komme opp og frem i Nazipartiet hadde han lovet gull og grønne skoger til velgerne. Nå derimot, spilte han på følelser. Han gikk rett i hjertet på velgerne ved å spille på fedrelandet. Valget gikk over all forventning, og 6,5 millioner tyskere hadde stemt på Nazipartiet. Hitler var undervurdert, men den voldsomme oppslutningen fikk andre politiske storfolk til å tenke. I all medgangen fikk Hitler problem med å styre SA-soldatene. Dette var folk som ikke ville følge hans politiske veier. Derfor ordnet han seg sin egen livsgarde, SS-soldatene.
30. januar 1933 ble Hitler tatt i ed som rikskansler. Dermed hadde han fått den posisjonen han ville ha for å gjøre Tyskland til en verdensstormakt og fjerne jødene. Det var ingen tvil om at Hitler brukte makten akkurat som han ville. En av Hitlers venner, Hermann Göring, organiserte SA, OG SS-soldater til noe som de sa skulle hjelpe politiet med å holde ro i gatene. Men i stedet skulle disse soldatene få bukt med Nazipartiets motstandere.
Nå var Hitler i siget. I München-avtalen hadde han fått Sudet-land, og satte inn tyske styrker i Tsjekkoslovakia. Men Hitlers plan var å ta mer enn Sudet-land. Han sendte ut propaganda som ikke stemte, og la ut falske rykter. Han påsto at tsjekkoslovakiske ledere terroriserte innbyggere av tysk avstamming, og at de hadde stasjonert militære styrker på grensen til Tyskland. Hitler ga Tsjekkoslovakia et ultimatum. Enten skulle de frivillig be tyske soldater hjelpe dem med å holde ro i landet. Ellers skulle tyskerne okkupere hele Tsjekkia. Da erklærte Slovakia seg selvstendig og slapp med det unna det tyske jerngrepet. Hitler ville ta Polen også. De hadde inngått forsvarspakt med Frankrike og Storbritannia og nektet Hitler fri bane.
Ledere fra andre europeiske nasjoner begynte nå å skjønne at man ikke kunne stole på Hitler. Det kom som et plutselig sjokk på hele verden, hva denne mannen hadde klart å skape. Det som startet med at Tyskland skulle samles til et rike, endte opp med en politikk basert på rasetenkning og henrettelser. Storbritannia gav opp sin Apeacement-politikk som handlet om å gi etter for aggressive motstandere, og ga heller tilbud og hjelp til andre europeiske land i tilfelle Hitler skulle angripe.
Det neste sjokket som kom på verden var “stålpakten”. Hitler og Stalin inngikk pakten om at de skulle beskytte hverandres land. To store nasjoner fikk nå dobbel dekning. Dette var en vinn-vinn-situasjon. Hitler slapp tofrontskrig (øst og vest), og Stalin skaffer seg tid til opprustning.
Selv om tyske generaler var negative til invasjon av Polen, torde ingen å si Hitler imot. Tyske tropper tok seg inn i Polen, og de tyske soldatene kler seg ut som polske soldater. De skyter mot Tyskland og Hitler kan si at han vil forsvare landet sitt. Det fører til at han går inn i Polen. Deretter tar de kontroll over viktige punkter, så kommer større styrker inn. 3. september 1939: England/Frankrike erklærer krig mot Tyskland.
Polen var barnemat med Hitlers luftstyrke og hær, og ble tyskernes eiendom ganske raskt. Videre styrte Hitler med
Juni 1941 var vendepunktet. “Operasjon Barbarossa” gikk ut på at tyske soldater skulle angripe Sovjetunionen. Etter å ha okkupert fleire sentrale steder, skulle de ta seg inn i Moskva. Tyskerne slet med klimaet og var ikkje vant til kulden i Sovjet. De hadde problemer med å etterfylle forsyninger og det endte med sovjetisk seier etter et tre måneder langt slag.
Videre mistet Tyskland mer og mer land ut i krigen. De hadde tapt krigen til sjøs, og ble presset fra alle kanter. Sovjetiske styrker inntok etter hvert Berlin og etter 2 uker måtte tyskerne gi opp. 30. april tok Adolf Hitler selvmord.
Mot slutten av 1944 var mesteparten av Øst-Europa i sovjetiske hender.
Kanskje han fikk så mye makt fordi han ble undervurdert? Ble sluppet til å ta seg av arbeiderne. Han brukte den makten han fikk, til å ta over all makt. Vips, så var Tyskland diktatur. Frankrike ble okkupert i nord-delen, mens Vichy-regjeringen samarbeidet med Hitler. Slik det Frankrike nedkjempet og fikk tysk makt.
Hitler ble sett på som en brems mot kommunismen i Storbritannia. (Samme tankegang som gjorde at han fikk makt i Tyskland, bekjempe kommunisme). Britene mente AT hitlers krav ikke var så sykt. De måtte jo ha en hær de og (Britene mener hitler hadde noen poeng.) Hitler mente Versailles-freden var for streng. Britene enig. Britene kunne derfor gå med på noe av det Hitler mente. Apeacement-politikk: avspenningspolitikk, mål: sikre freden i Europa. Ga etter for tyske krav som de mente var viktig for å bevare fred i Europa.
Konklusjon ble at Hitler ganske fritt sette ut sin politikk ut i livet, ved å bruke den makten han hadde til å få enda mer makt. Måten de andre lederne og nasjonene undervurderte han er også en viktig faktor. EKS: Sudet-land var et landområde som tilhørte tsjekkoslovakia. Han krevde at dette skulle bli tysk. De store herrer tok opp dette, og kom fram til at hvis dette var alt han krevde, så fikk han få dette. Folk jubler, ettersom man trodde det ble fred ettersom Hitler hadde fått kravene sine. Dette ble ironisk. Han krevde mer og mer, her ble det krig.
Mine meninger
Måten Hitler talte på var ganske spesiell. Han var kjent for virkelig å treffe folk med ord, noe som kan sammenlignes med andre store ledere. I 2006 ble en amerikansk lærer suspendert etter at han sammenlignet Hitler med George w. Bush. Han mente likhetene var store i måten de fremmet at “bare de hadde rett”. At begge mente at alle andre tenkte feil, og at det var deres jobb å overta verden for å sikre at alle lever slik vi vil. Kanskje er dette et krav hos ledere som skal ha så mye makt. At de trenger den selvtilliten som er så ekstrem at det ikke er mulig å ha fullt fokus på alt annet.
Her er et utdrag fra en av talene hans i filmen Trump of the will: “Uansett hvor mange medlemmer partiet vårt har, vil det alltid være en sterk og ekte ideologi. I tillegg vil det være den eneste styrken i Tyskland.” Dette er måten Hitler snakker på. Han har et ekstremt syn på makt, og har en vilje på høyde med en toppidrettsutøver.
Retorikken i talene til Hitler
Budskapet i talene er å sette Tyskland i et godt lys, og gi selvtillit til folket. Han snakker til folket, og treffer dem rett i hjertet. Hele tiden har han sagt ting som passer i den posisjonen har vært i. Han bruker posisjonen sin til fulle. Når han ble rikskansler kunne han nesten si hva han ville. Posisjonen som enehersker i et land hvor selvtilliten er stor, gjorde at han kunne si hva han ville. Her kommer stilen inn i bildet. Han taler i en direkte stil, med korte setninger og som starter i det små og ender med et høydepunkt. Med mange adjektiver og utropstegn, får han kraftfulle og enkle setninger. Han har gjennom mange år bygd opp en høy etos, og han trenger knapt å si noe for å få med seg folk. Han bruker en patos-appell for å få med seg folket, ved å prate i vi-form. VI skal vinne. VI skal klare det.
Talenes eksterne høvelighet er veldig god. Siden omstendighetene er som de er, sier han de riktige tingene.
Talen overbevisende kraft er enorm. Hitlers mål var definitivt å overbevise alle tyskere om at han hadde rett. Han brukte nasjonalfølelse som et virkemiddel for å få med seg alle, noe som førte til mer makt hos han selv. Han prøvde å vekke følelser hos folk, og klarte det ved å trykke på de rette knappene. I noen tilfeller er det ikke noe forklaring på det han sier. Han sier de skal klare det og det, men ikke hvordan. Det er et eksempel på måten han har skapt høy troverdighet hos folket. Alt han sier, skal gjennomføres.
Totalt virker talen veldig overbevisende på publikum. Fra hans posisjon og med hans mål, synes jeg han taler helt perfekt.
Kilder
Wikipedia - http://no.wikipedia.org/wiki/Andre_verdenskrig
Historie-boka
“Adolf Hitler – blod og ære” av Knut Lindh
onsdag 6. april 2011
Dialektoppgaver
1. Hva er den tradisjonelle definisjonen på en dialekt?
Dialekt innenfor et geografisk avgrenset område.
2. Om vi tar utgangspunkt i denne definisjonen: Fins det noen i Norge som ikke snakker dialekt?
Nei, alle har en dialekt.
3. Dialektene i Norge kan deles inn i fire hovedgrupper. Hvilke?
Nordnorsk, trøndsk, vestnorsk og østnorsk.
4. Hva er den historiske grunnen til at vi har stor dialektvariasjon i Norge?
På grunn av naturen var mange steder adskilt fra hverandre, og da utviklet man sin egen dialekt.
5. I 1878 vedtok Stortinget at "Undervisningen i Almueskolen saavidt som muligt meddeles paa Børnenes eget Talesprog".
o Hva vil det si?
At undervisningen så godt som mulig skal tilpasses barna.
o Og hvorfor var dette vedtaket viktig for talemålsutviklingen i Norge?
Barna hadde en trygg plattform, og brukte dette som et springbrett ut i det voksne liv.
6. I den nasjonalromantiske perioden fikk noen dialekter økt status, mens andre ble vurdert som mindreverdige.
o Tidfest den nasjonalromantiske perioden.
1840-1860 i Norge.
o Hvilke dialekter fikk økt status, og hvilke dialekter ble sett ned på?
Dialekter på vestlandet fikk økt status. Trøndsk ble sett ned på.
o Hvorfor ble dialektene vurdert så ulikt?
Fordi det geografiske mangfoldet varierte såpass mye.
7. Hvilke dialekter var det Ivar Aasen i all hovedsak bygde landsmålet sitt på?
Hovedsakelig sunnmørsk.
8. Hva hadde det å si for talemålsutviklingen i Norge at industrialiseringen og urbaniseringen kom relativt seint i gang?
Forskjellene innenfor dialektene forble store over lengre tid pga urbanisering og industrialisering.
9. Hvorfor la folk tidligere om talemålet sitt når de flyttet til Oslo eller andre større byer?
De fikk ikke jobber og leiligheter, og dialekten fulgte dem som en ussel skygge gjennom livet.
10. Hvordan endret holdningen til dialekter seg på 1970-tallet?
Da ble Norge mer urbanisert og da fikk det et negativt inntrykk.
11. Hva kan en mann signalisere ved å snakke "brei" dialekt?
At han vil fremstå norsk og en som kan mye om natur og som har mye erfaring.
12. Hva vil det si å knote?
Å ikke få til noe.
13. Hva sier Unn Røyneland om dialektbruken i Norge i dag?
Hun mener at dialekter ikke er truet i dag, og at folk ofte “skyller” på dialekt hvis de har gått tom for argumenter.
14. Nevn minst fem kjente norske artister som synger på dialekt, og oppgi hva slags dialekt de bruker.
Odd Nordstoga – vinjedialekt
Åge Aleksandersen – trøndsk
Sissel Kyrkjebø – bergensk
Halvdan Sivertsen – nordnorsk
Jørn Hoel – nordnorsk
15. Gi eksempler på politikere, næringslivstopper, idrettsutøvere og mediefolk som bruker dialekten sin i offentlige sammenhenger, og oppgi hvor i landet de kommer fra.
Petter Northug – trøndsk
Ole Gunnar Solskjær – sunnmørsk
Trond Giske – trøndsk
Morten Gamst Pedersen – nordnorsk
John Arne Riise – sunnmørsk
Dialekt innenfor et geografisk avgrenset område.
2. Om vi tar utgangspunkt i denne definisjonen: Fins det noen i Norge som ikke snakker dialekt?
Nei, alle har en dialekt.
3. Dialektene i Norge kan deles inn i fire hovedgrupper. Hvilke?
Nordnorsk, trøndsk, vestnorsk og østnorsk.
4. Hva er den historiske grunnen til at vi har stor dialektvariasjon i Norge?
På grunn av naturen var mange steder adskilt fra hverandre, og da utviklet man sin egen dialekt.
5. I 1878 vedtok Stortinget at "Undervisningen i Almueskolen saavidt som muligt meddeles paa Børnenes eget Talesprog".
o Hva vil det si?
At undervisningen så godt som mulig skal tilpasses barna.
o Og hvorfor var dette vedtaket viktig for talemålsutviklingen i Norge?
Barna hadde en trygg plattform, og brukte dette som et springbrett ut i det voksne liv.
6. I den nasjonalromantiske perioden fikk noen dialekter økt status, mens andre ble vurdert som mindreverdige.
o Tidfest den nasjonalromantiske perioden.
1840-1860 i Norge.
o Hvilke dialekter fikk økt status, og hvilke dialekter ble sett ned på?
Dialekter på vestlandet fikk økt status. Trøndsk ble sett ned på.
o Hvorfor ble dialektene vurdert så ulikt?
Fordi det geografiske mangfoldet varierte såpass mye.
7. Hvilke dialekter var det Ivar Aasen i all hovedsak bygde landsmålet sitt på?
Hovedsakelig sunnmørsk.
8. Hva hadde det å si for talemålsutviklingen i Norge at industrialiseringen og urbaniseringen kom relativt seint i gang?
Forskjellene innenfor dialektene forble store over lengre tid pga urbanisering og industrialisering.
9. Hvorfor la folk tidligere om talemålet sitt når de flyttet til Oslo eller andre større byer?
De fikk ikke jobber og leiligheter, og dialekten fulgte dem som en ussel skygge gjennom livet.
10. Hvordan endret holdningen til dialekter seg på 1970-tallet?
Da ble Norge mer urbanisert og da fikk det et negativt inntrykk.
11. Hva kan en mann signalisere ved å snakke "brei" dialekt?
At han vil fremstå norsk og en som kan mye om natur og som har mye erfaring.
12. Hva vil det si å knote?
Å ikke få til noe.
13. Hva sier Unn Røyneland om dialektbruken i Norge i dag?
Hun mener at dialekter ikke er truet i dag, og at folk ofte “skyller” på dialekt hvis de har gått tom for argumenter.
14. Nevn minst fem kjente norske artister som synger på dialekt, og oppgi hva slags dialekt de bruker.
Odd Nordstoga – vinjedialekt
Åge Aleksandersen – trøndsk
Sissel Kyrkjebø – bergensk
Halvdan Sivertsen – nordnorsk
Jørn Hoel – nordnorsk
15. Gi eksempler på politikere, næringslivstopper, idrettsutøvere og mediefolk som bruker dialekten sin i offentlige sammenhenger, og oppgi hvor i landet de kommer fra.
Petter Northug – trøndsk
Ole Gunnar Solskjær – sunnmørsk
Trond Giske – trøndsk
Morten Gamst Pedersen – nordnorsk
John Arne Riise – sunnmørsk
onsdag 30. mars 2011
onsdag 16. mars 2011
Oppgaver til tre tekster i Panorama, 16.03.11
Tekst 1:
Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger (Dag Solstad, fra Svingstol, 1967)
1. "Vi" i teksten er samfunnet. Forandringer er at man ikke skal gjøre ting så vanskelig, men konkrete og enkle ting.
2. Mennesker er mest kreative som barn. Derfor tror jeg forfatteren mener at et barn sier ting direkte og rett fra levra, men at de mener noe annet. De vet ikke alltid hvilke ting som henger sammen, derfor henger ikke alltid det de sier på greip.
3. Teksten er ikke enkel og lett, men kreativ og "barneaktig". Slik sett er har den skjønnlitterære trekk. Samtidig her det litt sakprosa og livet.
Kjærlighet (Hanne Ørstavik, Kjærlighet, 1997)
1. Jon prøver å høre motorlyden fra bilen. Men han ser ut av vinduet der moren skal komme.
a) Åpne øyne, stirre og blunke.
b) Jon stirrer ut av vinduet, og blunker vilt samtidig han prøver å holde øynene konstant åpne.
2. Vibeke virker ikke veldig medfølende ovenfor Jon, og Jon venter på moren.
a) Han setter pris på henne og venter veldig på henne.
b) Hun er opptatt av seg selv.
3.
a) Hun stryker håret sitt, og liker det selv. På slutten ber hun Jon stryke håret hennes.
b) Nærkontakt?
Fatso (Lars Ramslie, fra Fatso, 2004)
1. Hovedpersonens problem er dårlig selvtillit. Han hater seg selv!
2. Det blir fremstilt subjektivt. At dårlig selvtillit og negativitet er en selvfølge.
3. Teksten er jo ekstremt negativ, språket er også det. Blir lei meg av å lese den!
4. Han er så bundet oppi sin egen tanke at han er feit og kjedelig, at han tror alle mener det.
5. Hvis boken ikke handler om at ting blir bedre, synes jeg det er rart. Hovedpersonen innser nok at ikke alle hater han.
6. Mange gutter har kanskje ofte dårlig selvtillit på samme måten som Rino. Siden gutter liker den, regner jeg med at det endrer seg til det positive.
Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger (Dag Solstad, fra Svingstol, 1967)
1. "Vi" i teksten er samfunnet. Forandringer er at man ikke skal gjøre ting så vanskelig, men konkrete og enkle ting.
2. Mennesker er mest kreative som barn. Derfor tror jeg forfatteren mener at et barn sier ting direkte og rett fra levra, men at de mener noe annet. De vet ikke alltid hvilke ting som henger sammen, derfor henger ikke alltid det de sier på greip.
3. Teksten er ikke enkel og lett, men kreativ og "barneaktig". Slik sett er har den skjønnlitterære trekk. Samtidig her det litt sakprosa og livet.
Kjærlighet (Hanne Ørstavik, Kjærlighet, 1997)
1. Jon prøver å høre motorlyden fra bilen. Men han ser ut av vinduet der moren skal komme.
a) Åpne øyne, stirre og blunke.
b) Jon stirrer ut av vinduet, og blunker vilt samtidig han prøver å holde øynene konstant åpne.
2. Vibeke virker ikke veldig medfølende ovenfor Jon, og Jon venter på moren.
a) Han setter pris på henne og venter veldig på henne.
b) Hun er opptatt av seg selv.
3.
a) Hun stryker håret sitt, og liker det selv. På slutten ber hun Jon stryke håret hennes.
b) Nærkontakt?
Fatso (Lars Ramslie, fra Fatso, 2004)
1. Hovedpersonens problem er dårlig selvtillit. Han hater seg selv!
2. Det blir fremstilt subjektivt. At dårlig selvtillit og negativitet er en selvfølge.
3. Teksten er jo ekstremt negativ, språket er også det. Blir lei meg av å lese den!
4. Han er så bundet oppi sin egen tanke at han er feit og kjedelig, at han tror alle mener det.
5. Hvis boken ikke handler om at ting blir bedre, synes jeg det er rart. Hovedpersonen innser nok at ikke alle hater han.
6. Mange gutter har kanskje ofte dårlig selvtillit på samme måten som Rino. Siden gutter liker den, regner jeg med at det endrer seg til det positive.
mandag 14. mars 2011
Tøm teksten s. 165, 14.03.11
1. Det som karakteriserer norsk språkhistorie de siste 10-15 årene er at interessen er forskjøvet fra det sørnorske til det flerkulturelle og flerspråklige norske samfunnet.
- Samnorskpolitikker er erklært død
- Mot strammere skriftspråknormer
- Et nytt flerspråklig samfunn
- Tradisjonell og ny personnavnskikk
- Dialekt på alle samfunnsarenaer
- Nye importord og fremmed påvirkning
2. I 2002 kan vi si at samnorskpolitikkel døde fordi Stortinget vedtok å oppheve denne tilnærmingsparagrafen som handlet om å sammensveise de to skriftlige språkene våre. Dette var det formelle punktum for samnorskpolitikken.
3. Skillet mellom hovedformer og sideformer ble tatt bort i bokmål i 2005, så nå har vi kun hovedform her. I nynorsk er det fremdeles et skille her.
4. Språkrådet vil ha enklere nynorsk. Dette er fordi det er lettere å bruke en språklig norm som ikkje har sideformer og for stor valgfrihet.
5. I Norge har språket mange input. Kebab-norsk er slang i Norge. Svenske og engelske ord er også populært. Franske ord som entrecote er også populært.
6. Importord finner vi overalt. Mest utbredt er i de yngre kretser, der inputen er oftere og meir kreativ.
7. Mest populære namn i Norge i 2006 var Jonas, Mathias og Alexander. De kommer frå henholdsvis kristendommen, kristendommen og gresk. Enda et eksempel på at samfunnet blir internasjonalt.
8. Forkortelser og uttale-skrift er utbredt i SMS-verdenen. Slang-ord er mye brukt her.
9. Ti ord som er kommet inn i Norge de siste 20 årene:
Computer, chips, keyboard, harddisk, Internett, display, software, printer, modem, skateboard.
- Samnorskpolitikker er erklært død
- Mot strammere skriftspråknormer
- Et nytt flerspråklig samfunn
- Tradisjonell og ny personnavnskikk
- Dialekt på alle samfunnsarenaer
- Nye importord og fremmed påvirkning
2. I 2002 kan vi si at samnorskpolitikkel døde fordi Stortinget vedtok å oppheve denne tilnærmingsparagrafen som handlet om å sammensveise de to skriftlige språkene våre. Dette var det formelle punktum for samnorskpolitikken.
3. Skillet mellom hovedformer og sideformer ble tatt bort i bokmål i 2005, så nå har vi kun hovedform her. I nynorsk er det fremdeles et skille her.
4. Språkrådet vil ha enklere nynorsk. Dette er fordi det er lettere å bruke en språklig norm som ikkje har sideformer og for stor valgfrihet.
5. I Norge har språket mange input. Kebab-norsk er slang i Norge. Svenske og engelske ord er også populært. Franske ord som entrecote er også populært.
6. Importord finner vi overalt. Mest utbredt er i de yngre kretser, der inputen er oftere og meir kreativ.
7. Mest populære namn i Norge i 2006 var Jonas, Mathias og Alexander. De kommer frå henholdsvis kristendommen, kristendommen og gresk. Enda et eksempel på at samfunnet blir internasjonalt.
8. Forkortelser og uttale-skrift er utbredt i SMS-verdenen. Slang-ord er mye brukt her.
9. Ti ord som er kommet inn i Norge de siste 20 årene:
Computer, chips, keyboard, harddisk, Internett, display, software, printer, modem, skateboard.
torsdag 3. februar 2011
Program om fascisme
Fascistene kom idet Italia var nede. Det var rotete og folk savner disiplin og fikk det av Mussolini. Han tilførte landet det de trengte av makt, og dette likte folket.
Silvio Berlusconi er statsminister i Italia. Han har mye makt, både innenfor mediene og fotballklubben AC Milan. Ved makt kan man også styre folk, noe fascismen er kjent for. Han får folk til å mene det samme, slik at man kan skape noe. Dette er et fascistisk trekk. Se mer om fascismen i oppgaven min fra fagdagen.
Silvio Berlusconi er statsminister i Italia. Han har mye makt, både innenfor mediene og fotballklubben AC Milan. Ved makt kan man også styre folk, noe fascismen er kjent for. Han får folk til å mene det samme, slik at man kan skape noe. Dette er et fascistisk trekk. Se mer om fascismen i oppgaven min fra fagdagen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)